Fri sjel, fri vilje
Vers 1 I skyggenes dal der de første går, der vinden bærer ord som ingen forstår, står en gammel visdom risset i fjell: Den som går klokt, velger selv sin sjel. For makt er en flamme som brenner alt ned, men viljen er fri når du følger din fred. Fra første pust til siste skritt, er du livets tjener — men veien er ditt. Refreng Fri vilt, fri sjel, gjennom storm og ild, du vandrer der hjertet fører deg til. Ingen konge kan eie den som står støtt, ingen herre kan binde den som har bløtt. For kloke går stille, men bærer sin kraft, og tjener kun den de selv har valgt. Fri vilt, fri sjel, i mørke og lys, du er livets tjener — men veien er din pris. Vers 2 I byens gater hvor makten bor, der lover skrives i gull og ord, står mange som bøyer seg for en trone, men mister seg selv for å tjene en krone. Men den som er født med en fri manns sinn, vet at styrke bor dypere enn skinn. For hjertet er kompasset som aldri bedrar, og frihet er mer enn de lenker du har. Refreng Fri vilt, fri sjel, gjennom storm og ild, du vandrer der hjertet fører deg til. Ingen konge kan eie den som står støtt, ingen herre kan binde den som har bløtt. For kloke går stille, men bærer sin kraft, og tjener kun den de selv har valgt. Fri vilt, fri sjel, i mørke og lys, du er livets tjener — men veien er din pris. Bro Og når natten faller tungt på sinn, og verden krever mer enn du har i din, da husk at du ble født som et fritt element, ikke skapt for å leve i noens regiment. For livet er villt, og livet er stort, og ingen kan eie ditt siste ord. Du vandrer alene, men aldri forlatt — for frihetens flamme er alltid din skatt. Vers 3 Så gå dine stier med ro i bryst, la sannhet være din eneste lyst. For den som er klok, går ikke for makt, men for kjærlighet, ære og egenakt. Fra fødsel til død er du mer enn en tjener, du er en vandrer, en vokter, en som mener at livet er større enn lover og menn — og fri vilje er gaven du bærer igjen. Siste refreng Fri vilt, fri sjel, gjennom storm og ild, du vandrer der hjertet
